Når ballen legges død
Når ballen legges død er alle muligheter åpne. Da får spillerne tilbake pulsen ett øyeblikk før spenningen foran avspark får pulsen i været på nytt. Når ballen legges død ligger uante muligheter i luften. I kretsen rundt Jesus hender også dette om enn i noe overført betydning. Det er som om ballen legges ned, og det gis rom for neste fase i spillet om livet og tilværelsens grunnkrefter. I søndagen evangelietekst refereres til en samtale der situasjonen er ganske fortettet og varm rundt Jesus. Noen skriftlærde vil sette ham på prøve og spør "er det lov å betale skatt til keiseren?"
Jesus legger denne "ballen" død i det han sier: "Gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er". Det tar brodden av ondskapen bak spørsmålet og det åpner for livet, med et åpnende svar. De sto i rekken av alle som stiller spørsmål ved troverdighet, gehalt og innhold i troen, disse spørsmålsstillerne. Vi kjenner dem igjen de mange som i ubetenksomhet eller med overlegg kommer med hånende spørsmål til de som tror: Hvordan går det an å tro på en Gud i denne tid, enn si at Jesus Kristus er Guds sønn?
Tenk om vi kunne legge ballen ned,- fått en ny dødballsituasjon (begrepet er i grunnen litt trist...). Slik Jesus sørget for dødball med sitt svar, finnes det også i dag nye situasjoner der "ballen legges død". Det er i den stille undringen over livet og de mange daglige undere vi kanskje ikke ser. At mennesker på Gazastripen elsker hverandre; at hele bygdesamfunn stiller opp og leter etter en forsvunnet 7 åring; at ukrainske flyktninger finner hvil i våre nærområder; at russiske menigmann og kvinne tar like mye avstand fra vold som brødre og søsken i "vesten; det er 100 vis av små luker inn i himmelen som står vidåpne og vitner, om at livet er mye mer enn det vi ser og kan måle. Det er gudsrikets krefter i aksjon rundt den vide jord
Kjære medmenneske. Jeg ønsker deg en fortsatt go uke og vandring inn mot helgen. Finner du en "død-ball" i livet ditt, så tenk at her finnes nye muligheter. Kanskje er det Guds mulighet rett for dine ben. Hilsen din medvandrer og prest Anders Leknes